<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://dc.ads.linkedin.com/collect/?pid=565748&amp;fmt=gif">

Statsbudsjettet 2019 for SMB

Skrevet av Markus D. Wroldsen 02.11.18 10:43
Her er noen av de viktigste foreslåtte endringene på skatteområdet for SMB-selskaper i 2019. Forslagene er ikke endelig vedtatt enda. Som vanlig må de en tur innom Stortinget først, og ofte blir det noen justeringer etter de forhandlingene som skjer der.

Her er de viktigste endringene som er relevante for alle selskaper:

  • Satsen på selskaps- og personskatt reduseres til 22%. Da er vi 6 % ned fra startpunktet på 28 % i 2013.
  • Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte økes fra 1,33 til 1,44 for å motvirke forskjeller i beskatning av lønn og utbytte. Effektiv skattesats på utbytte blir da 31,68 prosent (opp fra 30,59 prosent i 2018). Vurderer du å ta ut utbytte er det altså skattemessig billigere å ta det ut i 2018, men det kreves en revisorgodkjenning.
  • Satsene for skattefrie kostpenger reduseres med ca. 100 kroner, slik at jobbreiser blir litt mindre lukrative. Nye satser for innenlandsreiser uten overnatting foreslås til:
  • Reiser mellom 6 og 12 timer: 200 kroner pr døgn.
  • Reiser over 12 timer: 400 kroner per døgn.

Nytt av året er at det fastsettes en beløpsgrense på 7.000,- på hvor mye hver ansatt kan få skattefritt i personalrabatter. Personalrabatter ut over dette skal lønnsbeskattes.

Selvstendig næringsdrivende bør særlig merke seg følgende endringer:

  • Selvstendig næringsdrivendes inntektsfradrag for sparing til pensjon økes til 7 % av lønnen, opp fra 6 %.
  • Minstefradraget i lønnsinntekt justeres til 100 800,- mens personfradraget lønnsjusteres til 56 550,-. De som er opptatt av å ta ut lønn tilsvarende minstefradraget kan unne seg et lønnshopp på 3.190,- kroner i 2019.

Regjeringen foreslår følgende bransjespesifikke endringer:

-Tips til ansatte skal innrapporteres som vanlig lønn av arbeidsgiver, slik at arbeidsgiver blant annet skal trekke skatt for den ansatte og innbetale arbeidsgiveravgift også av tipspengene. Dette vil særlig ha betydning for serverings- og taxibransjen. Her er noen praktiske konsekvenser:

  • Arbeidsgiver må skaffe seg oversikt over tipsen. Mesteparten kommer over kort og er kjent for arbeidsgiver, men det må også innføres rutiner for registrering og innrapportering av tips som er gitt kontant.
  • Tips bør utbetales sammen med alminnelig lønn, fremfor daglig som er vanlig i dag.
  • Arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift og feriepenger av tipsen.
  • Arbeidsgiver bør vurdere om de ansatte skal få motta tips, eller om det administrative bryderiet veier tyngre enn fordelen for de ansatte.

Regjeringen tar sikte på å innføre fritak for elektroniske tidsskrift med virkning fra 1. juli 2019. Fritak for elektroniske bøker er også varslet, men her har ikke regjeringen gitt seg selv noen tidsfrist, ut over at det tidligst kommer fra samme dato.

Flyseteavgiften endres, slik at det blir dyrere å fly ut av EØS-området (200,- kroner i avgift), mens avgiften på flygninger innen Europa senkes med 8,- kroner til 75,-. Flyselskapene med Widerøe(!) i spissen er ikke fornøyd med at avgiften opprettholdes og varsler kutt i rutetilbudet.

350 kroners-grensen for moms opprettholdes.

Den utskjelte økningen i sukkeravgiften fra i fjor foreslås reversert for sjokolade- og sukkervarer. For brus og saft er det imidlertid ikke foreslått endringer. Postordrebrus fra utlandet er fortsatt de siste års store budsjettvinner.

Engangsavgiften for motorsykler og drosjer endres i miljøvennlig retning (med økt vekt på utslipp). Videre forslås innføring av vrakpantavgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner som tilsvarer utbetalingene ved vraking.

Selskaper med forgreininger i utlandet bør merke seg følgende:

Rentebegrensningsreglene skjerpes for selskaper med konsernselskap i utlandet. Eiendomsselskaper med konsernselskap i utlandet har særlig havnet i skuddlinjen for de nye avskjæringsreglene. Her er de nye skjerpelsene:

  • Gjeld til eksterne långivere blir også omfattet av rentebegrensningsregelen dersom selskapet inngår i konsern, det norske selskapet har lavere egenkapitalandel enn konsernet globalt og konsernet har totale rentekostnader som overstiger 25 % av EBITDA. Eiendomsselskaper og andre virksomheter med høy gearing er altså særlig utsatt.
  • Den nye ordningen gjelder kun for konsern som har mer enn 25 millioner i rentekostnader i Norge.

Hjemmehørende-begrepet innen skatteretten endres. Selskap som er stiftet i Norge skal anses hjemmehørende her med mindre annet følger av skatteavtale. Etter dagens regler kan disse bli ansett som bostedsløse dersom de har reell ledelse i utlandet. Regelendringene må antas å få betydning for en del selskaper innen shipping-sektoren og for en del aksjefond som forvaltes fra Norge.

For privatpersoner er det verdt å ta med seg følgende endringer:

Formuesskatt: Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler økes fra 20 til 25 pst. og bunnfradraget til 1,5 mill. kroner (3 mill. for ektepar).

Eiendomsskatt: Makssatsen senkes fra syv til fem promille. Samtidig foreslås det at beregningsgrunnlaget ikke kan overstige 70 prosent av markedsverdien på boliger.

Ordningen med aksjesparekonto utvides, slik at også utbytte fra aksjer og fondsandeler gis utsatt beskatning.

Skatten for privatpersoner blir forholdsvis uendret. Reduksjonen i generell skattesats fra 23 % til 22 % spises opp ved at de såkalte trinnskattene økes. I sum blir totalt skattetrykk så vidt noe lavere enn i 2018.

Nye saker på høring eller under utredning

  • Det vurderes innføring av moms på skadeforsikring.
  • Innføring av kildeskatt på renter og royalty sendes på høring, slik at utenlandske selskap blir skattepliktig til Norge dersom de har slike inntekter her. For at innføringen skal ha noen særlig effekt forutsetter det at Norge klarer å få reforhandlet skatteavtalene vi har med øvrige land. Det er også blitt hevdet at endringen kan stride med EØS-reglene. Det er som nevnt kun en høring som blir varslet, slik at disse problemstillingen helt sikkert vil bli adressert nærmere i høringsbrevet.

New call-to-action

Markus D. Wroldsen

Skrevet av Markus D. Wroldsen

Markus er jurist og partner i Value. Han yter spesialisert bistand på skatte- og avgiftsområdet for norske og internasjonale bedrifter. Markus har bakgrunn som advokatfullmektig fra PwC og som senior skattejurist i Skatteetaten