<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://dc.ads.linkedin.com/collect/?pid=565748&amp;fmt=gif">

Avtalerevisjon

Skrevet av Markus Wroldsen 26.03.20 13:10

Koronautbruddet har rammet økonomien til både norske og utenlandske selskaper hardt, og vil føre med seg store konsekvenser for næringslivet både på kort og lang sikt. Mange lurer nå på om de må forholde seg til avtaler som de tidligere har inngått. Enten fordi de er leverandør av en ytelse og har møtt på leveranseproblemer, eller fordi de som kjøper ikke ønsker ytelsen levert nå på grunn av tingenes tilstand.

Hvorvidt avtalen må overholdes, og hvilke sanksjoner som eventuelt kommer til anvendelse ved mislighold, beror i første omgang på hva som følger av avtalen mellom partene. Enkelte avtaler har oppsigelsesadgang eller klausuler som regulerer hva som skal skje ved uventede oppfyllelseshindringer - «force majeure» klausuler.

“Force majeure er fransk og betyr «større krefter». Det er et rettslig konsept som man finner helt tilbake til romerretten, og er ment å være en sikkerhetsventil som skal unngå at en part skal lide alvorlige konsekvenser for hendelser som er utenfor ens kontroll. Dette kan for eksempel være krig, blokader, naturkatastrofer, eller pandemier.”

Dersom avtalen ikke har en slik klausul, vil virusutbruddet i en del tilfeller medføre at pliktene etter avtalen likevel kan settes til side på grunn av ulovfestede regler om force majeure, læren om bristende forutsetninger eller avtalelovens § 36.

Det er imidlertid viktig å vite at dette ikke gjelder alle avtaler, og det må vurderes konkret i hvert enkelte tilfelle både om virusutbruddet medfører at avtalen kan endres, og eventuelt i hvilket omfang. Dette vil også avhenge av hvilke av reglene i avtalerevisjonen som kommer til anvendelse.

| Les også: Last ned gratis kalkulator for å beregne hvor mye kontantstøtte din bedrift kan motta!

Force majeure

For at en part skal kunne påberope seg force majeure, må viruset eller restriksjonene som myndighetene har innført medføre en kvalifisert hindring for den som skal levere en ytelse. Mange selskaper vil være i force majeure situasjon i disse dager, men det gjelder ikke automatisk alle. Force majeure er en regel som beskytter den som skal levere noe, men som ikke får levert «på grunn av hindringer utenfor dens kontroll». Force majeure medfører imidlertid ikke at hele avtalen settes til side – det er i utgangspunktet kun enkelte av motpartens misligholdsbeføyelser som suspenderes. Det vil si de krav en part kan gjøre gjeldende overfor en avtalemotpart som ikke har oppfylt en avtale, eller der avtalen er mangelfullt oppfylt.

Når kan force majeure påberopes?

Regler om force-majeure følger ofte direkte av avtalen, men regelen vil også komme til anvendelse på ulovfestet grunnlag dersom avtalen ikke inneholder noen slik klausul. 

Generelt kan det sies at force majeure vil kunne være aktuelt der:

  1. det har oppstått en kvalifisert uforutsett hendelse utenfor vedkommendes kontroll, 
  2. som hindrer at oppfyllelse kan skje som avtalt. 

I disse dager legges det normalt til grunn at det første vilkåret er oppfylt – ved at korona og myndighetenes restriksjoner utgjør en kvalifisert uforutsett hendelse utenfor kontrollsfæren. Der det er tatt inn force majeure-klausul i avtalen, vil imidlertid avtalens definisjon av hva som utgjør en force majeure-hendelse kunne overstyre denne vurderingen. Er det eksempelvis listet opp hvilke hendelser som utgjør force majeure etter avtalen, og epidemi ikke er blant disse, vil man normalt likevel ikke kunne påberope korona-situasjonen som force majeure. Men som den store hovedregel kan man i disse tider legge til grunn at punkt 1 er oppfylt. 

Det springende punkt blir derfor ofte punkt 2 – hvorvidt virusutbruddet og de restriksjoner som er innført medfører at den som skal levere noe er hindret fra å gjøre dette. Dette er en vurdering som må foretas konkret, både for den enkelte leveranse, og for den enkelte avtalepart. Sentralt for vurderingen vil være både i hvor stor grad vedkommende er hindret fra å levere, herunder også hvilke tiltak vedkommende kan sette i verk for å komme rundt hindringen. Dersom bedriften har noe leveransekapasitet, men ikke nok til å oppfylle alle avtalene, må det også foretas en saklig prioritering av hvilke avtaler som skal oppfylles, og i hvilken rekkefølge.

Force majeure for kjøper

Det er viktig å merke seg at force majeure vanligvis ikke beskytter kjøper av ytelser. Økonomiske forhold blir normalt ansett å ligge innenfor selskapets kontroll, slik at det kjøper hovedsakelig skal yte (betalingen) ikke er hindret av virusutbruddet «ut over det kjøper kunne kontrollere». 

Økonomisk force majeure på grunn av ekstreme prisstigninger har imidlertid blitt akseptert tidligere, så det kan i ytterste konsekvens tenkes at også ekstremt inntektsbortfall for en hel bransje, som eksempelvis restaurantbransjen, kan medføre at reglene her utvikles. Men som utgangspunkt kan kjøper vanskelig la seg høre med at han vil kansellere avtalen på grunn av force majeure.

Det skal også nevnes at kjøper kan ha andre handleplikter enn betaling, eksempelvis medvirkningsplikter som å stille lokaler til rådighet for å motta ytelsen. Slike plikter vil derimot kunne suspenderes dersom kjøper kan påberope force majeure for disse forpliktelsene, hvilket blant annet vil kunne medføre at han kan kreve levering utsatt. 

Virkninger av force majeure

Avtalen vil normalt ikke falle bort selv om den ene part kan påberope force majeure som hindringsgrunn. Force majeure medfører kun at den andre parts krav etter avtalen modifiseres. Som regel er det først og fremst motpartens rett på leveranse og krav på erstatning som suspenderes der force majeure-hendelser utgjør hindringsgrunn. Men hvorvidt andre kompensasjoner også bortfaller vil måtte vurderes konkret etter den enkelte avtale.

Oppsummering force majeure

Det er mange som har fått med seg at virusutbruddet klassifiserer som force majeure, og slutter derfra at virusutbruddet kan gi en generell adgang til å unnlate kontraktsoppfyllelse. Dette blir altså en forenklet vurdering og ikke helt riktig. Virusutbruddet og/eller de innførte restriksjonene må også medføre at normal oppfyllelse hindres. Kan man omgå oppfyllelsesvanskene som virusutbruddet medfører, kan man ikke påberope force majeure. Så blir det et tolkningsspørsmål hvor lange omveier man egentlig plikter å gå for å klare å levere. Videre vil den enkelte avtalen kunne gjøre omgjøringsadgangen lempeligere eller strengere.

Avtaler frem i tid

Avtaler som inngås nå vil ikke omfattes, da pandemien ikke lenger kan anses som en «uforutsett» hendelse. Det vil si at alle nye avtaler, eller avtaler som nå fornyes må være vurdert i lys av situasjonen man er i nå. Avtaler som fornyes automatisk bør særlig gjennomgås og vurderes. 

Bristende forutsetninger og urimelig opprettholdelse av avtalen

Selv om kjøper normalt ikke dekkes av force majeure-regelen, vil han ofte føle at han har en beskyttelsesverdig grunn til å ikke oppfylle avtalen etter sitt innhold som følge av virusutbruddet. Dersom kjøper ønsker seg ut av avtalen på grunn av virusutbruddet må dette vurderes etter den ulovfestede lære om bristende forutsetning og/eller om det vil være urimelig å opprettholde avtalen i sin helhet etter avtaleloven § 36. 

Generelt skal det mye til for at avtalen helt eller delvis kan settes til side på grunn av bristende forutsetninger/avtaleloven § 36. Dette gjelder særlig dersom kjøper er næringsdrivende. For privatpersoner er adgangen til å fri seg fra kontrakten noe videre, selv om reglene også for disse tolkes strengt. Svaret vil i begge tilfeller bero på en konkret vurdering av avtaleforholdet.

Urimelige avtalekonsekvenser - Avtaleloven § 36

Etter avtaleloven § 36 kan avtalen helt eller delvis settes til side dersom «det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende». Hvorvidt en avtale får urimelig innhold må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

I utgangspunktet vil det for kjøper synes rimelig at han ikke trenger å opprettholde avtalen dersom han ikke får benyttet ytelsen som forutsatt på grunn av virusutbruddet og myndighetenes restriksjoner. Men det som synes rimelig for den ene part kan fremstå som svært urimelig for motparten, da han som regel har en berettiget forventning om at avtalen opprettholdes, og kan ha disponert ut i fra dette. Avtaleloven § 36 legger opp til en konkret vurdering hvor alle relevante forhold skal hensyntas.

Hvorvidt virusutbruddet og restriksjonene medfører at det blir urimelig byrdefullt for kjøper å opprettholde avtalen kan ikke besvares generelt, men må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Læren om bristende forutsetninger kan muligens gi en pekepinn på resultatet. Etter denne læren ble myndighetspålegg som vanskeliggjorde nytten av ytelsen ikke ansett som tilstrekkelig til at kjøper kom seg ut av avtalen, mens at det er blitt vesentlig farligere å oppfylle avtalen ble ansett tilstrekkelig til at den kunne anses bortfalt.

Da avtaleloven § 36 også åpner for delvis tilsidesettelse av avtalevilkårene, mens læren om bristende forutsetninger medførte fullstendig tilsidesettelse, kan det tenkes at utviklingen her tilsier en lempeligere omgjøringsadgang. Men som sagt innledningsvis skal det mye til for at avtalen skal kunne endres som følge av bristende forutsetninger og urimelighet. Utgangspunktet i norsk avtalerett er at avtaler skal holdes.

Varsle

Dersom man mener at avtalen helt eller delvis kan settes til side som følge av reglene over, må man varsle motparten om hvilke krav man vil gjøre gjeldende. Dette bør gjøres så snart man har blitt klar over forholdet, og bør følges opp med mer konkret informasjon når man har oversikt over konsekvensene. Hvis det ikke varsles, vil rettighetene etter unntaksreglene kunne tapes.

Hva nå?

De fleste bedrifter bør i disse dager ta en gjennomgang av avtalene sine for å få synliggjort hvilke risikoer som ligger i driften – både juridisk, men ikke minst operasjonelt. Eksempler på ting som bør undersøkes og hensyntas er:

  1. Hvilke muligheter har bedriften din for å oppfylle sine kontraktsforpliktelser? Både med tanke på personell, økonomi og andre ressurser.
  2. Hvilke avtaler skal eventuelt prioriteres ved oppfyllelsesvansker?
  3. Er det risiko for at underleverandører ikke klarer å oppfylle sine leveranser til deg? Og vil dette eventuelt kunne spille inn på punkt 1.
  4. Er det risiko for at underleverandører kansellerer sine avtaler?
  5. Er det avtaler din bedrift kan kansellere?
  6. Varsle avtalemotpart ved minste tegn til risiko! Dette er viktig både avtalerettslig, men ikke minst for at vedkommende skal kunne vite hva han har å forholde seg til. Tydelig kommunikasjon er i krisetider viktigere enn noen gang.
Andre relaterte saker fra vår blogg:
Markus Wroldsen

Skrevet av Markus Wroldsen

Markus er jurist og partner i Consus Rettshjelpsforetak. Han yter spesialisert bistand på skatte- og avgiftsområdet for norske og internasjonale bedrifter. Markus har bakgrunn som advokatfullmektig fra PwC og som senior skattejurist i Skatteetaten. Har du spørsmål? Ta kontakt på telefon 922 38 677